
Idag har jeg å Katarina snakket mye om gutter. Og om hvordan man skal fremstå som interesange for dem og ikke bare den deilige dama på skolen. det er så vanskelig, hvordan skal man egentlig få den man liker til å bli interesert i deg når han nesten ikke vet at du lever, greit nok han jeg liker vet godt at jeg lever, men alikevel så virker han ikke så interesert. Hva gjør man da? føler meg egentlig ganske hjelpesløs for å være helt ærlig! alle sier at hvis man er selvsikker og at det syns utad så er man også sexy, og det er nok ganske så sant. men jeg har rimelig mye selvtillit å klarer likevel ikke å få bare et minutts oppmerksomhet fra han, ååå det er så frustrende, er det noen som har noen ideer på hva jeg kan gjøre? jeg gjør nesten hva som helst.
vi snakker mye over nett sammen og på meldinger, men på skolen så er det såvidt at vi hilser på hverandre, hva betyr det? vil det si at han er flau over meg eller at han er usikker? jeg ser stadig vekk at mennesker rundt meg blir sammen med mennesker jeg aldri i hele mitt liv noen gang skulle bli sammen. Jeg trodde jeg visste mye om forhold, sex og gutter, men jeg vet tydeligvis ikke så mye om gutter alikevel. jeg har aldri vært borti denne type gutt før. Han er bare perfekt. og jeg tror egentlig at grunnen til at jeg vil prøve enda mer er fordi han er så ''hard to get''. det høres teit ut men jeg må liksom prøve å bevise for meg selv at jeg faktisk kan få han etterhvert, eller kanskje ikke få han men jeg gir ikke opp uten en kamp. Jakten er jo tross alt en god del av det som er morsomt.
Jeg prøver å manne meg opp til å si hva jeg føler til han men jeg klarer det ikke, jeg vet ikke hva jeg skal si eller hvor jeg skal si det, føler at alt jeg sier til han bare kommer ut helt feil og at det bare høres kjempe teit ut, selvom jeg vet at følelsene mine ikke er tull, jeg sitter bare å hører på den ekkle sangen ''next to you'' å tenker og tenker og tenker, herregud nå hørtes jeg desperat ut, hehe. Noen jenter kan nesten stå å peke på hvem de vil ha også får de dem, om det er utseende eller noe annet aner jeg ikke men noe er det ihvertfall, mens andre må slite seg gjennom masse tull for å klare å skaffe litt tid med personen de liker. er ikke dette urettferdig? etter det innlegget jeg skrev igår om at vi har alt for lite tid og sånn så har jeg tenkt mye på dette med tid. jeg vet at vi ikke har mye tid, men da er det alikevel viktig å ikke stresse alikevel. jeg vil ikke legge noe press på han fordi jeg er utålmodig, det vil jo bare ødelegge alt sammen, (selvom det egentlig for øyeblikket ikke er så mye å ødelegge) Men jeg orker ikke bruke masse tid og energi på å si det til han så lenge det er 50/50 sjans på at det går min vei. jeg må heller ta et steg av gangen og ta det litt med ro å bare håpe på at jeg enten plutselig blir kjempe tøff eller at han kanskje tar initiativ<3
